10 års innsats for å få jenter interessert i teknologi

Av Isabelle Ringnes

Sammen med IKT- Norge, Girl Geek Dinners og Oda Nettverket jobber vi nå for å finne løsninger til hvordan vi kan få opp interessen for teknologi hos jenter i barneskolen. Internasjonalt finnes det en rekke tiltak som blant annet Girls Who Code, Hour of Code og Code.org. Vi trenger faktisk ikke å se lenger enn til Sverige der de nylig lanserte Women in Tech og Tekla Festivalen, en tech-festival dedikert til jenter med artisten Robyn i spissen.

Vi må starte tidlig

Forskning viser at etter at jenter er fyllt ti år er det vanskelig å generere interesse for teknologi. Skillet er klart og tydelig, og tallene lyver ikke. Vi vet fra internasjonale eksempler og studier at vi må ta tak i jenter på et yngre stadie for å inspirere dem til å ta sikte på studier og karrierer innenfor et felt som uten tvil vil forbli den største driveren i verden i fremtiden.

Men hvorfor er det så viktig å få jenter interessert? Ikke bare viser statistikker at selskaper med flere kvinnelige ledere gjør det resultatmessig bedre, men som representanter av 50% av alle konsumenter er vi avhengig av at produktene vi bruker har et kvinnelig perspektiv bak dem slik at de også blir tilpasset oss.

Stygge tall

I fjor viste statistikkene at kvinner har færre enn 18% av tech-posisjonene i verdensledende selskaper som Facebook, Twitter, Google, Pandora, Yahoo og LinkedIn. Dette er selskaper som utvikler produktene vi omringes av hver eneste dag. Det er mange eksempler på produkter og løsninger som har feilet fordi det ikke har vært kvinner som har vært med å utvikle dem og forutsett ulempene de kan medføre for det motsatte kjønn. Blant annet virket ikke air-bags fordi de ikke hadde tatt hensyn til kvinners anatomi. Heller ikke den første stemme-gjenkjennelses teknologien klarte å gjenkjenne kvinners stemmer. Et humoristisk eksempel fra tech-giganten Apple er de store glasstrappene som er innstallert i deres verdenskjente butikker. De ser helt klart fantastiske ut- men hvor var kvinnen som sa «gutter, det er mulig at kvinner i skjørt ikke vil syntes at denne løsningen er helt ideell når de troner over en hel butikk med gadget-geeks.»

I dag er disse trappene frostet.

Jenter må få være jenter

Jenter må få lov til å være jenter. Det er ikke noe galt i at mange unge jenter vil leke med Barbie eller omringes av rosa. Løsningen kan ligge i å kombinere stereotypiske jente-ting med intellektuelt stimulerende leker, som f.eks Little Bits, Goldie Blocks, Romo og Roominate.

Også Code.org sitt initiativ for å lokke jenter til å kode Elsa i Frost eller grunderen av Linkitz som lar jenter lage smykker med kode stimulerer interesse. Kanskje kan Harvard-studenten Grace Choi som utviklet MINK, en 3D printer for sminke, være en inspirasjon?

Det er ingen hemmelighet at jenter og gutter har forskjellige interesser og motiveres av forskjellige ting. Vi vet at jenter er interessert i teknologifaget så lenge det også er tilpasset dem. New York times rapporterte i går om et studie som viste at teknologi-fag med fokus på sosial velferd og humanitært arbeid tiltrakk seg kvinneandeler på over 70%. Flere norske og amerikanske universiteter har bevist at små justeringer på studienavn tiltrekker flere jenter. Blant annet har NTNU fått langt flere kvinnelige søkere etter at de endret «elektronikk» til «elektronisk systemdesign og innovasjon».

Vi er forskjellige og godt er det

Uansett bør det ikke handle om at jenter og gutter skal være like. Det er nettopp derfor vi trenger jenter i det som i dag er en svært mannsdominert bransje, fordi vi vet at mangfold og ulike bakgrunner fører til bedre produkter. Skal Norges innovasjoner settes på verdenskartet må vi utnytte alle de smarte kvinnelige hodene.

Eller som Jens Stoltenberg sa «Kvinner er mer verdt enn oljen».

Innsikt til handling

Det er ingen tvil om at det må gjøres noe. Problemet vil bli verre ettersom etterspørselen i bransjen vil øke eksponensielt de neste årene. I USA er det estimert at det vil trengs over 1 million flere dataingeniører innen 2020, og at bransjen vil etterlysere 3 ganger så mange som det som produseres idag. Da trengs ikke bare gutter, men jenter også.

Men heldigvis er søkelyset på. I fjor avslørte blant annet Twitter, Google og Facebook nedslående statistikker på selskapenes kvinneandeler i et offentlig forsøk på å pushe dem selv til å aktivt ta tak i problemet. Intel har gått ut og sagt at de vil gjøre innsikt til handling ved å investere $300 million dollar i trening og rekruttering av kvinner og underrepresenterte minoriteter. Etter at selskapet GoDaddy ble dømt for en rekke seksuelt trakasserende reklamesnutter, har de i år gått inn for å rette opp inntrykket ved å ansette 40% kvinnelige interns, opp fra bare 14% i fjor. I Norge ser vi frivillige organisasjoner som TENK, Oda Nettverket og Girl Geeks Dinners, i tillegg til næringslivets initiativ som Female Future og Women in Tech. DNB og Schibsted har nylig uttalt aktive strategier for å rekruttere flere kvinnelige ledere og å få flere kvinner inn i tech-posisjoner. Det skjer ting og vi håper at flere selskaper kaster seg på bølgen.

For å møte etterspørselen er det kritisk å sørge for at vi i Norge produserer nok kvinnelige tech- talent. Og da må man begynne helt fra barndommen. I England er programmering blitt obligatorisk i barneskolen. Det er ikke tenkt at alle MÅ bli programmerere, men fordi koding og teknologi er en del av tilnærmet alle produkter vi omgåes til daglig er det viktig at vi vet hvorfor og hvordan de fungerer. På akkurat samme måte som at alle vet litt om medisin, juss og økonomi, bør alle kunne litt om informasjons teknologi. Også derfor tror vi på innføring av programmering som obligatorisk fag i barneskolen. President Obama har ved flere anledninger uttalt viktigheten av koding i barneskolen. Jeg håper at Erna Solberg snart vil forstå alvoret og kaste seg på bølgen.

We’ve got to have our kids in math and science, and it can’t just be a handful of kids. It’s got to be everybody. Everybody’s got to learn how to code early.

Barrack Obama

Mye blir gjort og mer blir snakket om. Jeg håper at økt media oppmerksomhet, aktive tiltak, strategiske mål og forskning vil føre til positiv endring. I dag kom en ny rapport fra Oda Nettverket som ga ild til håp- fra å ha stagnert rundt kun 1/5 kvinnelige i IT bransjen er tallet nå økt til 1/4.


Teknologibransjen er en bransje som er kjent for å snu seg raskt, og også på dette feltet tror jeg at raske endringer er mulig dersom man går aktivt inn for det.

Under Tribeca Film Festivalen i New York fikk dokumentaren CODE: Debugging the Gender Gap mye positiv oppmerksomhet. Filmen blir lansert i løpet av det neste året, men i mellomtiden kan du ta et dyppdykk i produsentens tanker om filmen. Under kan du se trailer:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s